Hva er
EMDR?

EMDR er en forkortelse av “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”. Det er gjort mange studier som viser at metoden virker og at virkningen er vedvarende. EMDR er en psykoterapeutisk tilnærming, som hjelper å minske det ubehaget som kan preget hverdagen, hvis du har vært utsatt for ubehagelige opplevelser i fortiden.

• Slike tidligere erfaringer kan dreie seg om traumer av forskjellige slag, f.eks overgrep, ulykker eller naturkatastrofer.
• Selv om traumet fant sted for uker eller enda lenger tilbake kan du stadig være plaget av opplevelser i hverdagen i form av såkalte posttraumatiske symptomer, som invaderende minner.
• Overveldende følelser, mareritt, angst, følelsesmessig ”nummenhet”, lav selvfølelse eller andre vanskeligheter som gjør livet vanskelig å leve.
  EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst, depresjon, vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.

Hvor finner jeg EMDR-terapeuter?

I Norge fins nå over 400 sertifiserte EMDR terapeuter. Det er også flere hundre terapeuter som har påbegynt arbeidet med å lære seg metoden gjennom grundig kursing og veiledning, men som ikke enda har fullført sertifiseringen. Alle EMDR terapeuter har arbeidet klinisk før de påbegynner utdanningen innen EMDR og har erfaring fra arbeid i norsk helsevesen.  Vanlige yrkesbakgrunner for EMDR terapeuter er:  psykologer, lege/psykiater, sykepleiere med videreutdanning innen psykisk helse, kliniske sosionomer. Det er per nå mange EMDR terapeuter ansatt innen offentlig helsevesen (DPS, BUP, kommunal virksomhet) og en del som jobber som privatpraktiserende.

Se også fanen Terapeuter for oversikt over ferdig sertifiserte EMDR terapeuter

Håndtere traumer

I vårt daglige liv bruker vi hjernen til blant annet å tenke oss om og håndtere det stress vi opplever, på en slik måte at vi kan regulere følelsene og selvbildet vårt.

Når vi opplever et traume, settes vår evne til å håndtere stress ut av spill. Opplevelsen lagres i vår bevissthet på en slik måte at det er vanskelig å nyttiggjøre seg vår vanlige og ellers velfungerende bearbeidingsevne. Selv om vi vet at at den traumatiske hendelsen skjedde for lenge siden, så er det umulig for oss å tenke på det uten at følelsene og andre fornemmelser (sanseopplevelser) også aktiveres igjen, slik det skjedde den gangen da hendelsen(e) fant sted.

Det er også vanlig at vi utvikler negative tenkemåter om oss selv når vi forholder oss til traumet, som at ”det er min feil” eller ”jeg er ikke verdt noe”. Slike negative tanker om oss selv kan også påvirke måten vi tenker og føler på i andre situasjoner.

EMDR behandling kan hjelpe til å minske forstyrrelsen ved minnene og følelsene som er knyttet til selve traumet. Tilnærmingen kan bidra til at en kjenner igjen og arbeider med de følelser og tanker som kommer opp i forbindelse med traumet. Den kan og hjelpe til å kunne tenke annerledes om seg selv i forhold til det en har opplevd.

Om EMDR som psykoterapeutisk tilnærming, ulike virkemekanismer

I 1987 oppdaget Dr Francine Shapiro hvordan det å bevege øynene fra side til side hadde en beroligende effekt ved negativt ubehag. Hun fant at det å ta i bruk ulike former for bilateral (tosidig) stimulering samtidig som en gjenopplever og forteller om traumeminner, gav god effekt og raskere framskritt enn mer de mer tradisjonelle metodene som brukes i behandlingen av post traumatisk stress. Shapiro begynte å forske på dette og i 1989 kom den første artikkelen om EMDR. Siden har over 20 randomisert kontrollerte studier vist at EMDR virker.

EMDR integrerer elementer fra flere behandlingstilnærminger som kognitiv terapi og avslappingsøvelser. En sentral del av terapien er bruk av ulike former for bilateral stimulering som øyebevegelser, auditiv eller taktil stimulering. Teorien er at ulike former for bilateral stimulering alternativt vil involvere høyre og venstre hjernehalvdel og at denne alternative stimuleringen og det doble oppmerksomhetsfokus (både på traumet og stimuleringen) øker tempoet i informasjonsbehandlingen.

Nyere forskning har vist at øyebevegelsene fører til en umiddelbar reduksjon av aktivering (uro). Det tosidige oppmerksomhetsfokuset der oppmerksomhet både rettes mot traumet og et ytre stimuli utsetter arbeidsminnet for stor belastning slik at konsolidering av minner forstyrres. Videre er det funnet at øyebevegelser ser ut til å minske det emosjonelle trykket i traumeminner og at øyebevegelsene korrelerer med fysiologiske avslappingsresponser som lavere hjertefrekvens og øker tilgangen til assosiative minner.

Det eksisterer ulike forklaringsmodeller på hvorfor bilateral stimulering er virkningsfulle i prosesseringen av minner. En årsaksforklaring er en ”working memory” hypotese der en hevder at øyebevegelser er en type stimuli som, når det brukes samtidig som en har noe ubehagelig i tankene, er i stand til å endre kvaliteten på det som befinner seg i arbeidsminnet. Vårt arbeidsminne har begrenset kapasitet og en har forsket på ulik type stimuli som kan være effektfullt i å dempe ubehagelige minner. Forskning viser at øyebevegelser har signfikant bedre effekt enn en del annen type stimuli.

En annen årsaksforklaring er at under øyebevegelsene oppstår det noe av den samme tilstand som i REM søvn, hvor tanker og følelser bearbeides. REM søvn forstyrres ofte av traumatiske hendelser og en tror at EMDR kan være med på å sette igang den naturlig bearbeiding av minner som foregår under REM søvn.

Mer informasjon om EMDR og referanser finner du her

• Nijdam et al 2012 Brief eclectic psychotherapy v EMDR therapy in the treatment of ptsd rct
• Lee, 2013, What does the data say about the importance of eye movement in EMDR
• Counting During Recall EMDR (Van den Hout, 2010)
• The impact of taxing working memory (Engelhard et al 2011) (2)
• Schubert Lee 2010 The efficacy and psychophysiological correlates of dual-attention tasks in EMDR
• 2 Shapiro F (2012) EMDR therapy (2)
• Shapiro–Permanente Journal

Internasjonalt og nasjonalt akseptert

EMDR behandling er en anerkjent og akseptert behandlingsmetode.Den anbefales av flere nasjonale organisasjoner. Deriblandt av American Psychiatric Association i 2004 og av det Britiske National Institute of Clinical Excellence (NICE) i 2005.

I 2011 kom Helsedirektoratet i Norge ut med en veileder «psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» der EMDR ble trukket frem som en av de best dokumenterte metoder i behandling for kriserammede . I 2013 ble EMDR anbefalt av World Health organization (WHO) som en «best treatment of choice» ved post traumatisk stress både hos voksne og barn.

Hvordan foregår en EMDR behandling?

Behandlingen starter med at en snakker med terapeuten sin om seg selv i et forsøk på å forstå bakgrunnen for vanskelighetene og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming , vil terapeuten forklare deg den videre prosedyren.

Hvis du bestemmer deg for å fortsette behandlingen, vil du og terapeuten finne frem til en beskrivelse av dine problemer som omfatter et bilde eller en forestilling som representerer den traumatiske hendelsen, din negative selvoppfatning i forhold til hendelsen(e), hvordan du skulle ønske du kunne tenke om deg selv i forhold til det som hendte (en positiv oppfatning), følelsene som for deg er assosiert med hendelsen(e), og hvordan disse følelsene merkes i kroppen. Du skal deretter sette en verdi på graden av det ubehaget du føler, samt hvor sant du føler at den positive selvoppfatningen er.

Etter forberedelsene som er beskrevet over, begynner selve bearbeidingsfasen i behandlingen, ved å benytte øyebevegelser (eller en annen form for bilateral stimulering med lyd, lys eller berøring). En typisk EMDR behandlingstime tar mellom 60-90 minutter. Under denne delen av behandlingen sitter terapeuten skrått overfor deg, og ganske nær deg (for å kunne ha en passende avstand til øynene dine med fingerbevegelsene).

Det er vanskelig å forutsi hvor lang en EMDR-behandling vil være. Du kan komme til å oppleve en lette i symptomene etter bare 1-6 ganger. Alternativt vil EMDR være en metode som din terapeut vil benytte som en del av et lengre terapiforløp.

Vær oppmerksom på følgende

Bearbeiding av traumatiske opplevelser med EMDR kan være en følelsesmessig sterk opplevelse. På tross av trygging gjennom prosessen, kan det bli snakk om en intens opplevelse. Hver eneste terapitimes mål er at du ved timens slutt skal føle deg mindre urolig. Det kan likevel være vanskelig å bearbeide en svær problemstilling helt gjennom på en 60-90 minutters time. Hvis du fortsatt føler deg urolig etter en behandlingstime, og dette mønsteret fortsetter, skal du informere terapeuten din om dette.

Ved EMDR kan du komme til å huske hendelser eller deler av hendelser som du tidligere ikke hadde tenkt mye på, eller ikke hadde knyttet til problemet som du begynte med å jobbe med. Minner som dukker opp i sammenheng med EMDR er verken mer eller mindre nøyaktige enn andre minner som hjernen din kan frembringe når du tenker på det som har hendt. Uansett hvor objektivet sanne minnene er, kan de ha et viktig psykologisk innhold som kan bearbeides med EMDR.

• Du skal ikke behandles med EMDR hvis dine livsbetingelser eller andre omstendigheter ikke tillater deg å arbeide trygt eller gir terapien mulighet for et godt resultat.
• Selv om EMDR kan gi resultat på kort tid, er det nødvendig at du forbereder deg på å følge behandlingen helt ut.
• Du bør bare gå i EMDR behandling hos en terapeut som er autorisert til å arbeide med psykoterapi, og som har en egen utdannelse godkjent av EMDR Europe eller EMDR International Association, EMDRIA.
• Som med all annen psykoterapi skal det føles bra å arbeide med terapeuten.
• Du skal føle deg fri til å snakke med terapeuten om hans eller hennes EMDR-opplæring, og om hans eller hennes erfaring med nettopp ditt problemområde.